Den første løvetann - 2007 Remastered Version

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
 På landeveiens grøftekant i sølevann til knes
 Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
 Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin
 I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går
 I våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår
 Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
 Og nappet opp med rot og topp sin første løvetann
 På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
 Imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett
 Og pjokken ropte: "Se på meg, hva jeg har funnet her!"
 Men barna bare lo og sa: "Så pjuskete den er!"
 "Å, nei så menn," sa pjokken, "jeg skal ta den med til mor,
 Så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor."
 "Det sier hun for å trøste deg," sa de som stod omkring
 "For du er bare fire år og skjønner ingenting."
 Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset lite grann
 Og blomsten hang med hue ned og lengtet etter vann
 Han åpnet døra seint og tungt, og plutselig sa mor:
 "Å, gid så fin en blomst du har å, nei hvor du er stor!"
 "Du sier det for å trøste, du," sa pjokken likegla'
 "Å langt ifra," sa mor og lo. "Jeg mente det jeg sa
 Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann
 som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.