Steminen Fra Taarnet

En ukjent stemme kalte
 Fra tårnet hvor ingen bodde
 Fra bortenfor skogen
 Hvor intet levde
 Et rop i drømmen så skjønt
 Som stemmen til dronningen av natten
 Vi våknet og så månen
 Delvis dekket av dystre skyer
 Det var kaldt og vått
 Paa vår ferd inn i riket
 Av ufødte tanker
 Endelig kan vi se hva som kalte
 For vi fulgte den stemmen in natt...
 An unknown voice called
 From the tower, in which none lived
 Beyond the forest
 In that nothing lived
 A call in the dream so beautiful
 Like the voice of the queen of the night
 We awoke and saw the moon
 Partly covered from dark clouds
 It was cold and wet
 On our travel into the realm
 The unborn thoughts
 Finally we can see, what called us
 Because we followed the voice tonight...