Tommelen på vekta

Alle barna vakler med meg
 Jeg er ikke barn lenger, jeg er ikke klar lenger
 Jeg ble født i en tvangstrøye, alt for stor og jeg hadde god tid
 Jævla sakte ble den trangere
 Noen ganger er moren min, store steiner oppi skoen min
 Hvorfor kan ikke jeg óg få litt av deg?
 Hvorfor kan ikke jeg óg få si alt det du egentlig vi høre?
 Hvorfor kan ikke jeg óg bare like deg
 Uten at det vises så åpenbart at jeg bare trenger nærhet?
 (...) at jeg skulle og ville bli med deg, alt jeg gir til deg
 Ringer meg når du er for full, da er jeg for høy til å si til deg
 En gang klarte jeg det nesten, på terrassen, på den festen
 Så bare hold meg, for noen andre kan gjøre resten
 Ville bare ikke bli glemt av deg
 Jeg malte med min bredeste pensel, hadde tommelen på vekta
 Noen ganger lurer jeg på om det er meg
 Eller om det er du som må ta på masken eller la den falle?
 Alt jeg ikke husker
 Alt var sant, det kan ikke finnes på
 Bare ikke love noe igjen
 Alt ble feil
 I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt
 Be litt for meg
 Jeg sa, ja, jeg sa: Det var ikke snilt sagt
 Hun bare: jeg er ikke snill, og jeg er ikke den jeg tror du vil
 Hvordan vet du så godt hva søylene tåler?
 Så mye flammer i øyne så blå
 Alt som jeg hadde tenkt ut og avtalt
 Lot jeg bli til asfalt, for alt sagt ble svartmalt
 Du bare, "fakk you cez", jeg helte ned mot "fakk alt"
 Ingen ting er lovet eller verdt alt, hvertfall
 Bare var ikke hypp å bli glemt av deg
 Jeg malte med min bredeste pensel, hadde tommelen på vekta
 Ingen av oss vet, hvertfall ikke jeg
 Hva, hvorfor og hvem vi er
 Alt jeg ikke husker
 Alt var sant, det kan ikke finnes på
 Bare lov å ikke love noe igjen
 Alt ble feil
 I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt
 Be litt for meg