Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender

Naa er tiden kommen for bladene at falle
 Og markene visne
 Naa er tiden kommen for solen aa gaa bak aasen ned
 og ei mer varme kropp og siel
 Veien som foer var viid og aapen som himmerrigets port
 Er naa lukket og ber deg gaa bort
 Her er hvidt og dypt
 Saa raat og kaldt
 Hus og dyr er gaat i hi
 Skodden for vindu; pass saa hun ikke inn kan se
 Da er du doed!
 Det finnes ingen spor paa denne sti, bare svarte skritt
 Som i et mareritt
 Maanelyst og ensomt er det at vandre paa vintersti naa som
 Livet er gaaet i hi og marefar rir
 Stille stille skal hun fare over snoe saa hvit som doedningeben
 og knokkelhaug
 Synge synge skal hun paa en gravsang som aldri ender;
 Hun tar oss imot med doede hender
 Paa vintersti gaar livets ben sine siste skritt inn i et hvitt mareritt