Jeg vil ha det mørkere

Den rovlystne suverenitet
 Betvinger deg
 Gjennom troskyldighetens løgner
 Til å oppgi egen trang
 Overfor avmaktens
 Uetterrettelige selvbedrag
 Mørkere
 Jeg vil ha det mørkere
 Se som de frydes over å se deg
 Bøyd over isolasjonens avgrunn
 Hvor det frivillig
 Spises av parasittens munn
 Mens hver nerve
 Avventer ulykkens miserable stund
 Mørkere
 Jeg vil ha det mørkere
 Anger vaskes ikke ren av frykt
 Denne rettferdighet
 Som kun tjener seg selv
 Du puster synden inn, men ikke ut
 For å forevige dvelen
 Over endeløse kvaler
 Foldede hender
 Som ikke stryker, men bare slår
 Og skuer alle klager inn for døden
 En gift som dyrker sinnets uro
 Med en tornekledt guddomstanke
 Mørkere
 Jeg vil ha det mørkere
 Jeg vil ha det mørkere