Den Ansiktslose

"Dette burde vært natten for min død..."
 En ensomt, gråblekt og gledesløst menneske
 stod ved vinduet og visste ikke
 at det tenkte sine siste tanker...
 "Kom... kom... befriende død.
 Slipp meg fri.
 Jeg vil forsvinne..."
 (Menneskets sinn voldtas)
 "Rekk meg din hånd, du ansiktløse
 og visselig skal du smake pinens sødme..."
 Fjerne røster lokker...
 "Vi vil sveve på en bomullsdrøm av torner.
 Føg meg til ditt helvete..."
 Mennesket dras mot fløyelsstemmens
 lokkende ord...
 "Kom inn i min sjel,
 jeg kler deg naken og river deg opp...
 Komm inn i min verden,
 jeg kaster skygger ned i dine sår...
 Svelg min tunge,
 og jeg vil omfavne ditt hjerte
 til du ei lenger ett hjerte har..."
 Skjøgene vil forgå...
 Tåpene vil forgå...
 Ah, som en hest i flammer
 stormer jeg gjennom porten inn
 til mitt eget rike.
 ...en ny spire er sådd i fløyelrommets hage.