I Suveren Forakt

Erkjennelsen av et dødt løp
 Bitter, fanget i kryssild
 Kullkastet til mental ødemark
 Intet lys i irrgangens ende
 Hånet i de sjelløse blikk
 aldri ute av fokus
 Båret av en skjult agenda
 født til blind lydighet
 For deres guds skafott
 forfekt hva ektefølt hat er lagd av
 Innbrent i minnet i delirisk søvn
 en båndlagt visjon av selvets tæren
 Sannhet er en sølvhammer
 innen rekkevidde
 I sjelens eksil lar jeg bryte
 Paradigmets lenker
 Blant disse skygger
 føles nå som en hjemkomst
 All empati er fortrengt
 Forkynn om undertrykkelse
 Kompromissløst
 hold stand, lynsj for fote
 Pyroklastiske malstrømmer
 skreller vekk livets grøde
 som et offerlam
 skamfert på Flammens alter
 Med ryggen mot verden
 I Suveren Forakt
 slår jeg min tese i lammets skalle