Korpus Sepsis

Til de bestialske haller, dithen lyset ei kan nå
 Et bekmørkt sykelig vanvidd
 Et lerret, et skyggespill
 Over oss hvelver seg tusenårsnatten
 Der oppe i høyden, sjakalen som våker
 Hvis nærvær er et varsel
 Et varsel om rov og terror
 Ei kjent er medynk til dens øye
 Jeg er her uten lov og dom, endog dette fengsel er mitt eget
 En forgiftet tornekrans, en byrde gitt meg til del
 Dette er mitt mål, min ferd for å bestige
 En terskel i dypet av mitt indre
 Vredens beger spilles utover grunnen
 Mitt blod herjes av råskapens absint
 Min marg kvernes innenfra
 Mine sår flerres i eitrende glød
 Jeg skriker uten strupe
 Jeg tuktes i hudløs ekstase
 Rituell årelating, leukemisk inseminasjon
 Det hinsidiges pulsslag, infernalsk harnisk
 Gryet av en mørkere epoke er her
 Besatt av dyrets ånd, terskelen er overvunnet
 En dvale endelig at ende
 Korpus sepsis
 Korpus sepsis