Oppbrennerbønn

Borti Toverudmarka, sørom Buråsplassa
 Ligger bønnen der ilden lurer
 En kølabrenner og en medligger
 I kveldinga slår mila ut i toppen
 Brenner¡¯n skrider til verks
 Men ilden er for snar
 Inn i bønnens indre faller han
 Et fandensbesatt skrik slepper ut
 En grepa brenner den tok
 Ilden er sulten i dag
 Medligger¡¯n skrider til verks
 Men ilden er for slu
 Mila slo ut enda en gang
 Oppå milekøllen faller han og svartner
 Ei arm og skallen den tok
 Ilden er grådig i dag
 Folk kjem hastende tel
 Kølabrennern Burås skrider til verks
 Inn i milekøllen kaster han medligger¡¯n
 Så brenner han mila ferdig
 Ta Sagåsmannen er det ingenting att
 Ilden krevde sitt i natt
 Aldri fekk dem som gikk i mila fred
 Aldri stilt for han på bønn
 Aldri ro om natta der var
 Aldri fekk dem døra te å slå
 Døra blei så slått ut
 Og banka nedi ei bønn
 En appell blei gitt:
 Hvil i fred, fall til ro
 Seia har det vært stilt
 Bønnen kaller man nå for
 Oppbrennerbønn