De to

På en liten grønn flekk skulle de bygge og bo
 De to, ganske tett
 Bak et lavt hvitt gjerde skulle de slå seg til ro
 De to, det burde vært lett
 Men det var fukt og råte i veggene
 Og ekle snegler i bedene
 De hadde plantet både nellik og rose
 Men det vokste bare ugress og mose
 Der de sto
 De to (for alltid)
 Her blir vi (her blir vi)
 For alltid (for alltid)
 Jeg er evig (her blir vi)
 For alltid (for alltid)
 Her blir vi (her blir vi)
 Under nylagt takstein skulle de spire og gro (spire & gro)
 De to, alt for tett
 Mellom nymalte vegger skulle de ønske og tro (ønske & tro)
 De to, det burde vært rett
 Men gulvet var frossent og taket var lett
 Og snart var drømmen og håpet vekk
 Da ingenting ble som de trodde
 Med livet sammen på stedet de bodde
 Skal jeg bli eller gå
 Var det eneste de tenkte på
 Men de holdt fasaden
 Mens tiden rant
 Og dag etter dag forsvant
 De to
 De to (for alltid)
 Her blir vi (her blir vi)
 For alltid (for alltid)
 Jeg er evig (her blir vi)
 For alltid (for alltid)
 Her blir vi (her blir vi)
 For alltid (her blir vi)
 Her blir vi
 For alltid (her blir vi)
 Her blir vi (for alltid)
 Jeg er evig (her blir vi)
 For alltid (for alltid)
 Her blir vi (her blir vi)
 Her blir vi
 (de to, de to, de to, de to, de to, de to)