Endritual

Da jeg krøp fjellstien inn i mørket
 Og det ulte høyt i natten
 Jeg bøyde meg over det tause vatnet
 Og gjenspeilet at gud endelig hadde forlatt meg
 Med sølvblanke fingre så jeg ondskapen i mitt ansikt
 Speilet av det skinnende månelyset
 Og det ules! Ta livet av degta livet av deg
 Brennende hevet en djevels skygge seg over meg
 Og så rett inn i min sjel med krystallklare øyner
 Og jeg sank bedende ned under jorden
 Nedned under den mektige stjerne hvelvingen
 Og da jeg tru inn i den skumrende natten
 Med det ondes skikkelse i meg
 Ble jeg omsluttet av nattens stillhet
 Da jeg lå under nattens himmel
 Og jeg betraktende daude hen
 Forsvant all den angst og dypeste smerte
 Og min sorte skygge løftet seg
 Strålende i mørket i sart sang